Gårdsplassene til eierfellesskapet er alltid en kilde til konflikt, siden vedlikehold og glede avhenger av om bruken er privat eller felles, men dette er ikke alltid klart avgjørende.
Artikkel 9 i Eiendomslov Horizontal fastslår at en av eiernes forpliktelser er: «å opprettholde sin egen leilighet eller lokaler og private fasiliteter i god stand, på vilkår som ikke skader fellesskapet eller de andre eierne, og kompensere for skadene forårsaket av deres uaktsomhet eller skadene til de de må svare for».
Av dette konkluderes det at dersom det som følge av brudd på omsorgsplikten oppstår skade på fellesarealer av eiendommen eller på eiendommer til andre naboer, vil det være eieren som benytter den indre gårdsplassen som må overta reparasjonen.
På den annen side, når skaden skyldes strukturelle mangler i selve gårdsplassen, ligger ansvaret hos eiernes fellesskap. Dette er fastsatt i artikkel 10 i LPH, som tilskriver lokalsamfunnet utførelsen av alle nødvendige handlinger og arbeider for å garantere korrekt vedlikehold og bevaring av bygningen og dens felles elementer, inkludert de som kreves for å sikre sikkerhet, beboelighet og universell tilgjengelighet, utsmykning og enhver annen juridisk forpliktelse pålagt av administrasjonen.
Til slutt, de eierne som lager en Privat bruk av bygningens indre gårdsrom må gi tilgang til personell som kommer for å utføre renoveringer og reparasjoner, samt tilgang til måleravlesningene.
Denne informasjonen skal vises i skriptene til horisontal inndeling, et dokument som inkluderer alle de spesifikke og felles elementene til hver eier av nabosamfunnet.
De terrassene som kun kan nås fra huset til en av eierne, er vanligvis til bruk og glede for den eieren, selv om det ikke er obligatorisk at dette er tilfelle. Men i slike tilfeller er terrassen fortsatt et felles element, og eieren som bruker den må følge reglene.
Artikkel 7 i loven om horisontal eiendom (LPH) antyder at eieren har rett til å gjøre endringer i gårdsplassen, så lenge de ikke påvirker sikkerheten og strukturen i bygningen. Du må imidlertid søke tillatelse fra andre eiere for å gjøre slike endringer.
Gårdsplassene er alltid knyttet til huset til en eller flere eiere og kan nås fra fellesområdene i samfunnet, for eksempel fra en gang. Hvis en innvendig terrasse er for felles bruk, går rengjøring og vedlikehold på bekostning av fellesskapet.
I prinsippet ville det ikke være tillatt. Hvis terrassen er for fellesskapet, er det ikke din personlige terrasse. Men hvis bordet er mobilt og du ikke gidder, skjer det sikkert ingenting. Først og fremst er det alltid best å rådføre seg med nabosamfunnet.
Det avhenger av hva som er etablert i hvert eierfellesskap. Noen benytter seg av disse områdene til å holde sosiale sammenkomster blant naboene. Andre, derimot, kan forby bruk av den til matlaging eller andre aktiviteter. For å finne ut bør du konsultere Statutter for ditt lokalsamfunn.
Det kan deles opp, men det er en veldig kompleks prosess. Hvis gårdsplassen er felles, kan den kun tildeles privat ved å endre den konstituerende tittelen med enstemmighet i fellesskapet. På den annen side krever delvise innhegninger samtykke fra 60 % av eierne og kvoter.
Hvis gårdsplassen allerede er for privat bruk, kan visuelle skillevegger brukes uten arbeid, men enhver innhegning eller strukturell endring krever godkjenning fra lokalsamfunnet.